Yola Maria Tsolis

Billedkunstner

Yola Maria Tsolis (f.1981) jobber og arbeider i Drammen og Oslo.

Ved bruk av abstraksjon undersøker jeg hvordan persepsjonens vante og gitte forventninger påvirker måten vi leser våre omgivelser. Jeg forsøker å bryte opp konvensjonelle sekvensielle lesninger, der umiddelbare sanseinntrykk og tolkninger fra tidligere erfaringer smelter sammen og påvirker måten vi leser det vi sanser og ser. Denne utforskningen har vært inspirert av meditasjonsteknikker fra tibetansk tradisjon, hvor sinnets evne til å binde sammen fragmenterte sanseopplevelser utfordres og utvikles. Gjennom slike praksiser, som fokuserer på tilstedeværelse og oppmerksomhet,  søker jeg å utforske hvordan vi skaper helhet fra fragmenter – en parallell til hvordan hjernen opererer og setter sammen informasjon basert på forventninger, erfaring og persepsjon.

Arbeidene har et fokus på overgangen mellom det to-dimensjonale til tre-dimensjonale, og der det konkrete bildet møter den abstrakte geometrien. Både metoden og det visuelle resultatet preges av systemer og repetitive handlinger. Inspirert av natur, geometri og rutenettet får arbeidene en selvorganiserende struktur.

Til dette arbeidet kombinerer jeg analoge og digitale teknikker, materialene er primært fotografi og tekstil. Tekstiler er allerede vevd gjennom en x- og en y-akse i veven, dette danner noe mykt, som igjen kan bearbeides i strenge geometriske strukturer; ved hjelp av å sy punkter sammen og ved en systematisk bretteteknikk, kalt tesselering. Kombinasjonen av teknikkene, der fotografiet trykkes på ull for så å tesseleres, bryter opp og abstraherer rekonstruksjonen, der noe av bildet trer frem, mens annet blir systematisk skjult i foldene av tekstilet.

I noen utstillingssammenhenger jobber jeg med in-situ konstruksjoner. Dette gjøres ved å la fotografier av rommets detaljer og arkitektur bli de ledende premissene for arbeidene og abstraksjonen. I tillegg til tesseleringen abstraheres rekonstruksjonen videre i tekstilets draperinger, samt arbeidets forflytning og plassering i rommet.

For meg dreier det seg mye om hvordan vi oppfatter det kjente og registrerer det vi ser. I mine arbeider brytes det konkrete bildet av geometrien som fragmenterer det, og hjernen prøver å gjenkjenne og sette det sammen igjen. Noe den lett klarer, men hvis man lar blikket hvile på brytningene, åpnes det et rom hvor geometri, farge og tekstur kan gi en mer dypere, sanselig opplevelse. På samme måte som i hverdagen, hvor vi ofte overser detaljer, kan dette arbeidet fungere som en form for oppmerksomhetstrening – en invitasjon til å se det subtile og oppdage noe nytt. Å la blikket hvile i detaljer fri fra underliggende ideer kan være en dyp opplevelse i seg selv.