11.juni – 28.august 2022

Rippling

Anne-Karin Furunes

En del av Hannah Ryggen Triennale 2022

Furunes har invitert med seg; Hannah Ryggen, Nina Roos, Marko Vuokola, Edvine Larssen, Laura-Ann Morrison, Astrid Ljungberg, Meerke Laimi Thomasson Vekterli, Oscar Eriksson Furunes og Juho Eerola

Mangt et usynliggjort liv er hentet frem fra glemselen av Anne-Karin Furunes. Hun har jobbet i flere arkiver, bl.a. i det rasebiologiske arkivet i Uppsala. Her har hun gått igjennom fotografisk dokumentasjon og arkivmateriale i sin søken etter et ærlig og tilstedeværende uttrykk. Furunes har selv uttalt at hun «… velger oftest de bildene som representerer det å være i et reelt møte med noen.»  Eksistensielle, meningsskapende møter mellom et menneske og et medmenneske, noe filosofen Martin Bubers omtaler i sitt hovedverk «Jeg og du» fra 1923, er en sentral del av Furunes’ inspirasjon. Som Furunes selv sier:

Det foregår et så nyansert språk når man møtes ansikt til ansikt. Når det gjelder fotografiene fra arkiver så leter jeg etter det rike språket som en person uttrykker bare i det korte øyeblikket et bilde blir tatt. Jeg er veldig nysgjerrig på hva som er historien før dette øyeblikket. Dette arbeidet blir jeg aldri ferdig med. 

På denne måten dannes utgangspunktet for Furunes’ egen produksjon. Hun skaper personlige og sterke portretter av mennesker som har levd et liv hvor de av ulike årsaker har havnet i et arkiv. Menneskeskjebner som ofte kan knyttes til historiske og dramatiske hendelser, men som likevel ikke har fått spalteplass i historiefortellingen, og har blitt glemt. Det kan være liv koblet til for eksempel rasekategorisering eller psykisk lidelse, liv som historien har arkivert for så å glemme.

Furunes skaper portretter av enkeltindivider som relateres til historiske begivenheter. Hendelser som nødvendigvis ikke er glemt, men hvor enkeltpersoners skjebner kun er å finne i ofte avglemte eller ukjente arkiver. Portrettene er en påminnelse om betydningen av verdighet og medmenneskelige verdier også under krevende omstendigheter. Det er en dualitet mellom det vemodige og det sterke i disse ukjente ansiktene. Som publikummer gjenkjenner vi noe, en følelse, en sinnsstemning, noe universelt. Disse menneskene, som regel kvinner, har ikke fått et monument i form av en massiv bauta med inskripsjoner for de kommende generasjoner. Furunes’ verk dokumenterer, fragilt og ærlig, enkeltmenneskers liv.

Furunes har også jobbet med andre motiver i sin kunst. Elementer fra naturen; trær, planter og landskap har fått stadig større del av produksjonen hennes. Gjennom et oppdrag for Framsenteret (Nordområdesenter for klima- og miljøforskning) i Tromsø i perioden 2016-18 ble hun oppmerksom på arkivene deres over livet og naturen i i Arktis. Særlig dokumentasjonen over kalvende isfjell fanget hennes interesse. Bildene viser tydelig de dramatiske endringene verden står ovenfor grunnet klimaendringene.

I tillegg til sitt eget virke som billedkunstner, har Anne-Karin Furunes undervist ved Kunstakademiet i Trondheim. I utstillingen går flere av hennes tidligere kollegaer og studenter i dialog med hennes kunst.

Uavhengig av motiv, er hun tro mot sitt uttrykk gjennom metode, teknikk og materialvalg. Hun har utviklet et særegent formspråk med lerretet som utgangspunkt. Ved å perforere lerretsduken gjennom å stanse hull i den, er det lyset som slipper igjennom den brutte flaten som skaper motivet. Hun hamrer ut hull i ulike størrelser og i kombinasjonen av disse hullene oppstår figurer, skygger og lys. Hun har tidligere stort sett malt lerretsflata hvit eller sort, men i de siste årene har hun også benyttet farger, noe som kan forsterke verkenes motiver.

Anne-Karin Furunes bor og arbeider i Stjørdal, hun er professor i Billedkunst ved NTNU, og tidligere instituttleder ved KIT og prodekan ved AB-fakultetet. Hun har sin utdannelse fra The Royal Academy of Art, København, Kunstakademiet i Trondheim, og er i tillegg utdannet arkitekt fra Arkitekthøyskolen i Oslo (under Sverre Fehn), og The Architectural Association i London.

Furunes har lang erfaring innen utstillingsvirksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Hun er innkjøpt blant annet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Trondheim Kunstmuseum, Norsk Kulturråd, KIASMA Finland, Museet Palazzo Fortuny i Venezia og MAD Museum i New York. Hun har gjort en rekke offentlige utsmykninger så vel nasjonalt som internasjonalt, deriblant Nye Nasjonalteatret Stasjon i Oslo, Deutsche Bank/Foster Building i Sydney samt Umedalen skulpturpark og Borås Skulpturpark, begge i Sverige. Hun ble i 2021 nominert til Ars Fennica-prisen.